Rytmer og dans

Dans er positivt, og en viktig del av livet. For noen da, ikke alle. Jeg går under benevnelsen ikke alle. Jeg har tenkt i mitt stille at dans er noe jeg kan mestre. Ingen utfordring, og dette går fint. Hadde derfor minidansekurs med et søskenbarn i sommer, og følte meg utrustet til endelig våge meg ut på dansegulvet.

I helga hadde jeg muligheten. Danseløven Maren fikk med seg en partner og slo seg løs på dansegulvet. Og det gikk så bra... Trodde jeg. Helt til Olga på 92 sa, kaller du dette her dans da? Kjente da at kanskje mitt kall heller er å koke kaffe. Da ei eldre dame kommenterer rytmen og trinnene dine sier det sitt. Hun tok godt tak i meg svinget meg rundt litt, fant ut at vi heller burde prøve oss på en vals. Det gikk ikke så bra det heller. Vi må jo ikke glemme at ei dagligstue, fylt opp av rullatorer, rullestoler og diverse andre gode hjelpemidler ikke akkurat er det best egnede dansegulvet. Det var jo litt trangt. Likevel da Ole Ivars hadde sunget ferdig takket jeg pent for dansen, og gikk for å servere litt kaffe i stedet.

Jeg lurer på hva som skal til for å mestre denne kunsten. Olga har jo hatt et helt liv til å trene seg opp. Jeg har jo kunn hatt 21 år. Det er jo litt forskjell. Likevel jeg har danset meg gjennom swingkurs både gymtimer og 4H. Jeg prøvde meg på break dance på Madagaskar, og i sommer minidansekurs. Sett både Dirty Dancing 1 og 2 opptil flere ganger, men det er noe som mangler...

Jeg søker derfor kontakt med støttegruppa,

Vi som danser dårligere enn 90-åringer og vil gjøre noe med det