Den gode tradisjonen, juletregang

I dag var jeg på juletrefest på bedehuset, og da går vi rundt juletreet. Jeg syns det er fint jeg, med alle julesangene, og da vil jeg nevne spesielt Et barn er født i Betlehem. Den har nemlig 12 vers...

...og vi sang alle versene.

Jeg følte for å sette meg ned etterpå.

God stemning i Frederik Haslunds gt.

Maren: Æ syns æ va litt fin på det der bildet.

Bodil: Ja, du va litt ulik dæ...

Fredagskveld. Et ord med gode assosiasjoner. Gullrekka med eller uten Norge rundt. Første kveld i helga og derfor føles helga veldig lang. En kveld som kan brukes til så mangt. Spillekveld med høy og tidvis konsentrert stemning. Sofasitting sammen med her potetgull og fru bamsemoms. Danse fri og frank hvor det føles rett. Men det beste. Det er kanskje den følelsen av at alt vil ordne seg og at en uansett ikke trenger å ta stilling til hverdagen igjen før mandag.

Sangskatt

Det er så godt å høre trøndere som takker for seg med stil.

Og ikke minst...

Det er singalong.

Brettspill og kakao

Det var sol. Det var fridag. Det var cacao on the go go. Det var bringebærsmak og krem. Det var Ida. Det var Maren. Det var medbragt brettspill. Det var Rummyspilling.

Det var en happening av de sjeldne, men som gjerne gjentas.

Angående morgendagen

Må bare publisere denne i forhold til hva som skal skje i morgen og ønsker Cecilie, Marit, Bodil, onkel Eivind, meg selv og 16.000 andre litt for ivrige joggere lykke til.

Fortsettelse følger...

Jeg valgte Helse- og sosialfag på videregående, ikke landbruksskole. Bor i storbyen og elsker kafélivet. Bare det å kunne gå på kino eller stikke på en konsert uten å planlegge. Sove lenge med god samvittighet (altså litt lengre enn sju...).

Likevel har jeg det i meg. Det kommer fram av og til. Kanskje hvis dyrevernsorganisasjoner sine protester eller prisen på norske matvarer blir tema. Eventuelt at jeg kan foreslå traktormerker som tema i Gruble og at jeg har det F A N T A S T I S K kjekt på Åge Aleksandersen-konsert.

I hvert fall som samboer med ei som yrkestittel agronom blir det bare enda tydeligere. Så da Norges Bondelag presenterte sin nye kleskolleksjon ble det brått bestilt og i går kom det i posten.

T-skjorter med en tydelig tekst som passer oss utmerket.

Om å ta skjeen i egne hender

Vi er handlingens kvinnfolk.

Vi tar grep og forandrer.

Det er slik vi er.

Derfor da plakaten med klage på bråk

i bygården var hengt opp,

så endret vi banningen til

et litt mer nøytralt ord.

Dagens start

Denne dagen starta så bra, så kjekt

og så utrolig trivelig.

Jeg får ikke sagt det bedre,

men vil du vite hva som ga denne onsdagen

det løftet den trengte så trykk...

her

Noen av oss har hengt sammen siden vi satt i sandkassa i en nyoppstarta barnehage. Så ble vi kjent med noen flere på barneskolen og på ungdomsskolen tok det av. Vi lo mye. B-klassen var den morsomme og ikke minst når man kunne bedrive mimeleik til noens fortvilelse og andres glede i kjedelige timer, der ingen var bedre enn Maren til å være overvåkningskamera.

Årene har gått. Vi har blitt spredt utover til alle kanter, men likevel ender vi alltid opp på loftsstua på Svendgård øvre. Akkurat i den samme sofaen som vi satt i for ti år siden. Noen drikker kaffe, andre noe annet. Det blir sunget til Åge på trøndersk vis, latteren sitter løst og det er høy mimrefaktor. Ja, det er så trivele att!

Du våkner leeenge før du trenger og tenker opps... Strømpebukse? Kjøpte jeg det? Lillesøster har funnet fram fremmed sminke som du skal prøve å legge på selv for første gang etter en rask opplæring sånn en gang etter midnatt kvelden før. (I hvilken rekkefølge skulle alt på da og hva var det som var viktig å tenke på når jeg brukte den øyeskyggen?) Håret er ikke din bestevenn og de nye skoa som du har trippet rundt i de siste dagene bare for å forebygge vonde sår matcher ikke veska like godt som du trodde.

Likevel ble resultatet godt, og du ble klar for å se ei god venninne love evig troskap til sin utkårede på den ene dagen hele Trøndelag badet i sol.

Gratulere med dagen,

Stine og Martin!

Min type trening

Jeg liker det. Spesielt lengde og fokusskifte underveis.

Albert forteller

Endelig dro vi på tur. Jeg løp i forveien, Maren løp bak.

En sølepytt på veien. Drømmesituasjon. Her bruker jeg lett litt tid.

En rast på veien. Viktig med pause.

Den endeløse landevei

Hvorfor gå på den brede sti, når man kan trøkke i dritt?

Så tilslutt framme.

Trondheimsfjorden i det fjerne

Takk for meg.

Når mørket faller på

Av og til er det godt å være oppe litt lengre enn vanlig.

Se litt på en film på TV,

lakke sine tånegler

og merke at bygården tar kvelden.

Høre på regnet som fosser ned, mens du oppdager nye funksjoner på dataen.

Og bare være helt alene.

Fint øyeblikk

Av og til skjer det at jeg blir rørt av situasjoner jeg ikke forutser. Minnes en kinoopplevelse i høst da jeg endte med å hulke høylytt for eksempel. I kveld skjedde det igjen. Erik Hamrén gikk av som trener i Rosenberg, og Åge Aleksandersen hadde dikta et nytt vers på Bilde tå hain Ivers som ble vist på Lerkendal. Hamrén tørket tårer og jeg måtte vise klippet til flere (les: Bodil), mens jeg selv kjente klumpen i halsen. Det var så fint, bare se her:

http://vglive.no/#match=10001900&lv=clip-22405-smooth

#Kveldsaktivitet

Maren: Bodil, ska vi fårrå på bysykkeltur?

Bodil: OKEY!

Maren og Bodil hentet hver sin sykkel i sykkelstativet like i nærheten. Maren sin sykkel hadde en ringeklokke som fungerte. Deretter trillet de nedover langs Akerselva. Etterhvert endte de opp på Aker brygge. Da kjente de begge på at det var tid for ispause. Så spiste de is.

Etterpå ble de litt uenige. Ei ville sykle hjem og planlegge en Norge på langs-sykkeltur, og den andre ville sykle rundt i Frognerparken. De kompromiserte med å sykle om Alexander Kiellands plass.

Selv om Maren ikke fant igjen pengene hun hadde lagt i BH'n da hun kom hjem var hun særs fornøyd med kveldsaktiviteten.

Syrinene luktet godt i Universitetsparken

Bodil tok bilde av Maren uten hode

Bodil prøvde igjen og fikk med hodet

Bodil gjemte bysykkelkortet i BH'n og tok det heller ikke fram.

Vi smuglyttet på Lisa Tønne og så på henne bak plakaten

Dans på Aker brygge

ESC - alias Grand Prix

Jeg sang, jeg ropte, jeg hylte og hvinte, kjente klumpen i halsen og jublet over poeng. Det rykket i rockefoten, lillefingeren og alle andre steder.

Modulering og vindmaskin. Kostymer og øst-europeiske reportere med dårlig engelsk.

Jeg trodde ikke jeg var så glad i Grand Prix, men det er jeg. Kan derfor ikke helt komme ut av den bobla enda.

SÅ derfor danser jeg ESC-dansen dagen derpå og syns det er FANTASTISK kjekt.

du STORE tid

Johan og Johanne

Dåkk sprer glede

Æ finn ikke ord

Takk for det

tidsfordriv framover

Det er tid for pensum, sykepleieteoretikere, psykiatriske lidelser, facebook 24/7, gangsperre i fingrene på grunn av overdreven trykking på tastetur (skyldes egentlig chatting på face...), sittesår og fare for dyp venetrombose. Neida, ikke bachelor, bare en halv.

Dessuten så har Bodil lovt meg en is når jeg er ferdig. I tillegg er det den store PALJETTHELGA. Masse lyspunkter altså.

Hverdagshendelse

Det er fredag og en lang skoledag er over. Maren har sovet dårlig natta før og vet at hun skal på kveldsvakt om litt. Humøret er ikke helt på topp i det hun finner sykkelen sin godt gjemt bak en bil, melllom en røykebenk og diverse andre sykler.

Hun øyner en fin mulighet til å blåse ut litt innestengt aggresjon.

Maren (høylytt og med illustrende håndbevegelser): Koss TOSK e d som har plassert bilen sin der! Må jo skjønn at vi itj kjæm fram med sylkan vårres!!! Æ får så løst te å lag ei laaaaaaang (her med en fin pekende bevegelse langs bilens høyre side) strip på bilen bærre på trass!!!

Underveis i utblåsingen ser Maren at hennes gode venninne Maren Anne bare trekker seg rolig ut av sidefeltet.

Maren setter rompa til værs og begynner å låse opp den tidligere nevnte sykkelen sin. Hun hører bilen bak seg rolig skrur på tenninngen og rygger et par meter bakover. Maren snur seg sakte rundt og ser inn i fjeset på sjåføren som har sittet der hele tiden.

Det ble en fin start på en lang ettermiddag.

Avhengig jeg?

Da jeg var 12 år åpnet en kompis i klassen en ny verden for meg. Han ga meg en kopi av The sims, og jeg fant en verden der jeg kunne være gud og styre et helt nabolag. Bygge relasjoner, flørte vilt og skape familier og kanskje litt intriger. Det ble innført datatider og restriksjoner, og sommeren kom og gikk mens jeg satt foran en skjerm.

En gang på ungdomsskolen kom The Sims 2. Jeg visste at det spillet skulle jeg ha, og sto fremst i køa på nærmeste utsalgsted. (Gjorde egentlig ikke det. Måtte vente til lørdagen da mamma skulle til Levanger...) I hvert fall, historien gjentok seg og jeg lot meg hekte igjen.

I fjor kom The sims 3. Min fire år yngre søster satt klar og kjøpte spillet så snart det var lagt ut for salg. Hun spilte, men ble ikke altfor gira. I jula hadde hun det med hjem. Storesøster på 23 år tenkte hun skulle mimre litt tilbake til gamle tider og teste den moderne varianten. Hun testet den og ble gira. Hun likte det hun fikk se og plutselig var hun 12 år igjen og fikk på nytt være gud. En gud med nye oppgraderte muligheter.

Denne uka kom det en pakke i posten. Der lå det med et dataspill. Det ble installert på dataen og jeg har på nytt fått datarestriksjoner...

VÅRBÅLTUREN

MEL. BLÅBÆRTUREN

Det var en deilig vårdag

da Maren sa til Bodil

"Nå drar vi ut i skogen for

det er så deilig vær!"

Så får vi med oss Maren Anne,

Mari og Karen.

Linda sier sikkert ja for

hun vil være med.

Vi sendte beskjeder til

venner og bekjente og mange takket ja.

Så fløy vi alle inn skogen i

en glad og lystig flokk.

Så kom vi opp i skogen

og så vi kom til et vann.

Bodil tente bål med

bålbriketter og bløt ved.

Flammene kom omsider fram

og vi fikk fyr.

Pølsene ble varmet

og kaffetermosen tømt.

Fuglene de sang

og sola skinte ned.

Teller ned

Om ei uke sitter jeg på et fly med retning for Amsterdam og etter det et nytt fly helt til Midtens rike. Kina er et land i Asia. Et land jeg vet særdeles lite om, men som jeg skal lære desto mer om. Jeg har funnet meg en god venn i Torbjørn. Han er Norges fremste ekspert på Kina, står det bak på boka han har skrevet, og den lånte jeg på biblioteket på torsdag. Jeg liker å føle meg godt informert. Så nå teller jeg ned og fórer sommerfuglene i magen med Asiadrypp så ofte jeg kan.

Gutten med ukulele