Busstur i regnet

I dag var det så fullt på bussen at bussen ikke kunne kjøre. Noen fikk ikke bli med. De måtte gå av bussen igjen. Jeg hadde folk så tett innpå meg at jeg nesten ikke trengte å holde meg fast. Kunne bare lene meg på de rundt mens vi kjørte rundt omkring. Samtidig var det helt stille. Ingen sa noe. Bare så en annen vei, vekk fra de som sto litt nærmere enn hva nordmenn liker. Jeg smilte litt for meg selv der borte i kroken min og gledet meg til å komme hjem til fiskekakesmørbrødet mitt.