Et håndball blinkskudd uten like,

som gjør at jeg føler meg ganske fotogen på bilder generellt.

Dagen som fløt

Det var den dagen da alt bare fløt. Det var god frokost. Monopol med sånn god, gammeldags søskenkriging. Søndagstur sittende inne i en bil med retning for byggeprosjekter og en ny vei. Fin middag med dessert. Sjokoladepudding, min personlige favoritt. TV-reprise og den 10. kaffekoppen. Tore på sporet der noen felte en tåre, andre lo og jeg var småflau.

Kvelden kom sigende og dagen gikk mot slutten, og jeg hadde hatt en fantastisk dag. Jeg mener virkelig.

En dag som bare fløt rolig, stille og behagelig.

En dårlig dag på jobben

Liker å tenke at det alltid kunne gått verre,

og ved å se på denne stakkars truckføreren som er litt uheldig,

har jeg fått det rette perspektivet på plass igjen.

Hvor er MAREN?

Kan også nevne at biskop Laila og blomsterhandler Finn var tilstede...

Forkynneren forsket og fant så ut

Se, dette er det eneste jeg har funnet:

Gud skapte menneskene slik de skulle være,
men de prøver så mange slags påfunn.

Fork.7.29

Jeg skjønner ikke hva han mener jeg...

Vet noen hvor jeg kan få tak i et broderi til 

en adventskalender med et KRISTENT motiv?

Ikke noe med nisse på slede, nisse på taket, 

nisse og reinsdyr, nisse datt eller nisse det...

Brød i ovnen

Ingenting er som lukten av nybakte brød som brer om seg i leiligheten.

PS.  Tusen takk for konsulenthjelp over telefon, mamma, og

Ingebjørg, jeg kan å bake brød. Her er beviset.

The Beards

Bandet som syng om kaffen på Bakklandet 

og alt annet som er så fint, flott og fantastisk 

med Trondheim og Trøndelag. 

Så da måtte jo æ skriv om 

dem her på bloggen min.

Busstur i regnet

I dag var det så fullt på bussen at bussen ikke kunne kjøre. Noen fikk ikke bli med. De måtte gå av bussen igjen. Jeg hadde folk så tett innpå meg at jeg nesten ikke trengte å holde meg fast. Kunne bare lene meg på de rundt mens vi kjørte rundt omkring. Samtidig var det helt stille. Ingen sa noe. Bare så en annen vei, vekk fra de som sto litt nærmere enn hva nordmenn liker. Jeg smilte litt for meg selv der borte i kroken min og gledet meg til å komme hjem til fiskekakesmørbrødet mitt.

Tenkte jeg ikke skulle, tenkte at det tok litt av i desember i fjor, tenkte at denne gangen holder jeg slike følelser langt unna, tenkte at snart går det over, men jeg klarer det bare ikke. Jeg må bare skrive om det her på bloggen.

SYKDOMSLÆRE-EKSAMEN ER PÅ VEI. MYE PENSUM, MANGE TIMER PÅ LESESAL, ENORME MENGDER KAFFE OG FØLELSEN AV TOTAL MANGEL PÅ KONTROLL ER SÅ ABSELUTT TILSTEDE I ÅR OGSÅ.

MÅ DET BARE GÅ BRA...

DAGENS SITAT II

En gang i forrige sesong var jeg ydmyk i omtrent fjorten dager, 

men ingen la merke til det.

John Carew

(Hentet fra: http://www.ordtak.no/index.php?emne=Ydmykhet)

Morsomme fakta jeg finner på internett mens jeg skriver oppgave

Fargen som brukes mest til 

fargelegging i verden er blå

Verdens mest solgte bok, bibelen, 

er også verdens mest stjålne

Mennesker som drikker kaffe tar sjeldenere 

selvmord enn de som ikke gjør det

Du leser dette i snitt 25 prosent saktere 

enn du ville gjort på papir

I antikkens Hellas kunne man fri til en kvinne 

ved å kaste et eple til henne, 

hvis hun tok det i mot betydde det ja

USA er 27 ganger større enn Norge, 

men kystlinjen til Norge er lengre.

Kvinner smiler mer enn menn

 Det første britiske skipet som noen gang 

brukte SOS-signalet var Titanic

Halvparten av amerikanerne 

vet ikke at solen er en stjerne

Fire av ti briter snorker

(Hentet fra http://www.side2.no/fritid/article546844.ece)

Gutten med ryggsekken

En fredagskveld satt 

jeg på trikken. Den ble stående 

på Jernbanetorget. 

Utenfor vinduet mitt sto en slik gutt 

jeg kunne ha giftet meg med. 

Han sto der sammen 

med kameraten sin, 

med hver sine ryggsekker, 

klar for tur ute i det fri. 

Jeg ble bare sittende å se på han. 

Han var så vakker. 

Så møttes blikkene våre. 

Ganske naturlig egentlig 

siden jeg satt der og glante. 

Men vi holdt øyekontakten og 

det varte og varte. 

Kanskje et helt minutt til og med. 

Trikken begynte å kjøre. 

Jeg smilte til han og han smilte tilbake, 

så lenge jeg kunne se han. 

Fra det øyeblikket og resten av kvelden 

drømte jeg om en 

gutt med ryggsekk og et fantastisk smil.

Botanisk hage

Et vakkert sted                          

DAGENS SITAT

Astrid Lindgren: "Pippi Langstrømpe", 1. opplag 1945, side 15: 

"FORRESTEN SKAL JEG SI DERE AT I KONGO ER DET IKKE ET ENESTE MENNESKE SOM SNAKKER SANT. DE BARE LYVER HELE DAGEN. BEGYNNER KLOKKA SJU OM MORGENEN OG HOLDER PÅ HELT TIL KVELDS. SÅ HVIS JEG SKRØNER LITT AV OG TIL, SÅ KOMMER DET AV AT JEG HAR VÆRT LITT FOR LENGE I KONGO.

Hvem kunne tro at Astrid Lindgren 

skulle bli så dagsaktuell?

Da kan det bare gå oppover. 

Vi har da vært ute en valgnatt før.

Jeg tror fortsatt på de gode familieverdiene, 

miljø og valgfrihet.

Kroppen min har den siste tida blitt følsom for fysisk aktivitet og da i særskilt oppoverbakker. Jeg trodde lenge det var kondisen min som det var noe galt med, men så tok det litt av. Pusten min kom med pipende lyder i tillegg, og så ga det seg liksom aldri. Så mine kjære rundt meg syntes det var plagsomt å høre på, jeg syntes selv det var litt pinlig og for alles beste dro jeg i dag til legen, fortalte om luftveisplagene mine, tok en pustetest og fikk resept på en blå astma-diskos.

PS: Noen har bytta sykkelsetet mitt. De har tatt mitt og satt på et annet et. Det syns jeg er dårlig gjort. 

Akkurat nå

Jeg liker leiligheten min. Jeg liker å bo med Bodil. Det er ingen jeg ler så hjertelig sammen med som hun. Jeg liker også å turne i senga mi mens jeg snakker med Helga på telefon. Da kan jeg nesten klare baklengs rulle uten at hun merker det. Dessuten hadde Bodil med seg oldemors gamle kaffetrakter, en Moccamaster i 2000-modell som går som det suser. Jeg drikker derfor mye kaffe. Av og til spiser jeg en Aftereight til kaffen. Sånn etter middag mens vi ser på Friends. Min 28 tommers TV er kommet tilbake i livet mitt. Det er i grunnen positivt. Jeg er også omgitt av gode venner som kommer innom med mer eller mindre tvang. Det betyr mye. At jeg har et nettverk. Dette er livet mitt nå. Med Jesus som grunnfjellet da. I alt. Og i morgen reiser jeg hjem. Til Skei. For å feire en lillesøster som blir stor. Hele 20 år. Og en bror som vokser. Som blir 13 år. Store tid. Jeg har mye å være takknemlig for. 

Sommeren 2009 i følge mobilen min

Når sommeren er over har mobilen min 

en tendens til å være full av bilder, 

og derav også mange minner fra disse 

lyse gode månedene. 

De sier rett og slett hva jeg har 

gjort sommeren 2009.

Her kommer et lite utvalg av 

hva jeg fant da jeg koblet sammen 

mobilen min med Mac'n.

Min brors muskel

Johan:  Vis Johanne bildet av muskelen min!

Maren:  Har du tatt av muskelen din?

Johan:  Ja, æ kjeda mæ jo!

Småbruk / fritidssted - sørvendt og solrikt

Jeg ville bygge meg en gård med en hage utenfor.

Eng og åker må det være...

Hadde bare dette småbruket vært til salgs om ca 8 år?

for mer info: http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17856548&sid=xz2bac8pg3w397129

Den dagen vi bar seng på Grünerløkka

Jeg trengte ei seng og fant en rammemadrass fra Ikea på FINN -gis bort. Den befant seg jo bare noen gater lengre øst, akkurat passe lengde å gå. Jeg slo til, og tenkte: Jippi, jeg nå sparte jeg de pengene!!!

Jeg inviterte så min gode venninne, Ingvild, på middag, og foreslo i samme slengen om hun ikke ville hjelpe meg å bære senga hjem. Ingvild stilte villig opp og vi la i vei. Vi hilste på en hyggelig mann som hjalp oss å bære rammemadrassen ned de seks etasjene, og forklarte smilende at vi hadde tenkt å bære senga hjem. Han ønsket oss lykke til, og vi begynte ferden. Etter en stund trengte vi en hvil og la oss ned på senga. De vi møtte underveis smilte litt til oss og etter 40 min var hjemme. Trappa var ei utfordring, men snekker Morten som konsulent gikk det også. 

Så nå har jeg seng, takket være FINN -gis bort, Torbjørn som ikke lenger ville ligge på Ikea sultan rammemadrass og Ingvild som villig hjalp meg å bære. 

Er det ikke fantastisk?

Lufta har blitt varm og 

jeg har blitt solbrent. 

Det er faktisk sommer og sol.

Elementer som gjør meg S T E R K T irritert

1. Billister som ikke stopper mens en herlig gjeng fra Sofienberghjemmet krysser gata
2. NetCom generellt
3. Nykjøpt vaskekort som ikke virker, selv om du ikke har brettet det og det er fortsatt helt fullt, og du finner det ut etter klærne er båret ned 3 etasjer, inn i neste hus sin kjeller og vaskemidler fylt på.
4. Ingen kontakt via mobil pga ditt eget abonnement som ikke fungerer lengre igjen pga NetCom (les ovenfor)
5. Lufta som aldri blir skikkelig varm (det irriterer meg ikke sterkt da...)

Ellers har jeg det bra 

og liker å omtale meg selv som en positiv person som ser lyst på livet.

Et nytt sted, en ny tid

Dette er min nye bolig. 

Jeg skal ha kaffen klar. 

Dette er et sted for å trives. 

Jeg gjør det allerede.

Velkommen. 

Min første 

Tupperware

Legg merke til farge, bruksform og 

den fantastiske bærehanken

Weekend i Århus

Vi dro til Århus, Halldis, Mari og jeg. Der bor vår gode venninne, Sigrid, mens hun lærer om riktig mat og drikke. 

Sigrid er ei fantastisk vertinne, og vi spiste mye frukt, italiensk iskrem og deilige grillspyd.

Vi ble også kjent i Århus. Der besøkte vi parker, strender og en skog som luktet hvitløk.

Sola skinte, så vi solte oss. Noen ble brune, noen ble røde og noen smurte seg med selvbruningskrem. 

Så dro Halldis, Mari og jeg hjem igjen...

 ...og alle var enige om at det hadde vært en SÆRDELES vellykket tur.

Kristi Himmelfartsdag-tur

Ingenting er som en tur ute i det fri sammen med gode venner.
Da har vi det kjekt da.

Selv om det blåste litt, så skinte sola.

Mari beundret endene.
Solveig hadde med sjokoladescones og kaffe.
Jeg tok bilder av koppen min.

Vi koste oss, og så syklet jeg hjem igjen.

Fra Sognsvann til Maridalsvannet, nedover Akerselva,
mellom barnevogner og ektepar på spaserur.
Helt til Grünerløkka og Schleppegrellsgate 15.

Takk for turen, jenter. Må det bli flere.

Glimt av en stor dag

Kan ikke noe for det, men dette bildet blir jeg bare glad av å se på.
17. mai var en herlig dag,
og dette glimtet viser jo at vi hadde det ganske kjekt.

(ikke sant, Maren Anne og Brit Ingunn...)

Tanntråd bør brukes jevnlig

hvis det er lenge mellom hver gang

kjennes det ut som tennene faller ut

og du må smertelig erkjenne at

tannkjøttet mellom hver tann er

fulle av nerver som ikke liker

Jordan Miracle

et tanntrådsystem,
som gjør det enkelt å bruke tanntråd.

Maren skal bare ut en liten tur på jakt etter ny skriveblokk. Samtidig ser hun reklameskilt for en liten afrikansk butikk i en sidegate. Hun skal bare stikke fort innom for å se...

I slike butikker er det ikke så mye gjennomtrekk av kunder som på for eksempel ICA. Hun som står i kassa er ei trivelig dame fra Tanzania. Hun blir veldig glad for den potensielle kunden som plutselig stakk innom. Kunden prøver å finne en måte å komme seg ut uten å såre følelser. Det er ikke så lett. Det kommer etterhvert frem at kunden har bodd på Madagaskar og det åpner for stadig nye tilbud. Kunden blir stående å se på noen batikkbilder fra Mosambique. Kunden ender med å kjøpe et batikkbilde til en god afrikansk prutepris.

På kjøkkenet til Maren henger det nå et nytt afrikansk bilde av noen kvinner.
Det er kunst fra Mosembique.

I dag da jeg sto opp fant jeg ut at noen har skrudd ut lyspæra og tatt bort lampeskjermen på lampa mi på kommoden. Dette har jeg opplevd før. Klær som ligger et annet sted enn der hvor jeg la det kvelden før for eksempel.

Skjønner ikke hvem det er som driver og fikser ting nattestid hos meg?

Ingenting er som
følelsen av sommer

når du sykler med 2,5 kg grillkull

på bagasjebrettet,

gjenom hele Oslo.

Vår første felleseiendel til vår lille, men herlige leilighet.

En kaffeboks

...sånn i tilfelle det blir kaffedrikking til høsten.

Du og jeg og vi to, sa Maren
Æ trur æ har strikka ein feil, sa Bodil

Saman er ein mindre aleine
er en boktittel, og det er heilt sant.

Neste år skjer det

Her kommer en gåte på en måte:

Hun sprudler over av humør
Har syklet seg mør,
og hopper av glede når det snør.

Til høsten setter hun kursen mot sør
Hva heter hun som vi spør (etter)?

Det blir så UTROLIG BRA, og æ glede mæ sånn!!!!

Snømannen av Jo Nesbø

Dem 30 første sidene i den her boka medførte at jeg ble liggende våken halve natta.

Jeg kan ikke forstå at det er mulig å skrive
så skummelt, ekkelt og nervepirrende at
du frykter at en snømann skal komme inn døra i leiligheten din
i midten av april med ordene
"vi kommer til å dø"

Leser derfor i fullt dagslys og med ytterdra låst fra nå av...

Låv of the game

Maren står i utlånskassa på Deichmanske bibliotek og skal låne noen storverk i litteratur. Bibliotekaren hun er henvendt til er en mann på 50+ med briller og grått hår.

Maren leverer bøkene og bibliotekaren tar i mot de, samtidig som han roper med tydelig trondhjemsdialekt: Anders, kom å sjå på bildet æ har funnet av Per Ciljan! (Fotballspiller på Rosenborg)

Kollega Anders på 30 år kommer bort.
Bibliotekaren: Sjå kor fin han e! Det her e låv of the game!!

Viser kollega Anders et bilde fra en kamp der Per Ciljan Skjelbred kysser en lagkamerat på øret.

Maren: Å, du e Rosenborg-fan?
Bibliotekaren viser også Maren bildet: Ja, d e æ. Anders, koss skriv æ ut d?

Kollega Anders har forsvunnet, og ingen svarer.

Bibliotekaren til seg selv: Det bildet her ska æ hæng på rommet mitt.

Maren er ferdig med å pakke bøkene i sekken sin, og går ut av biblioteket, med et stort smil om munnen med tanke på at i kveld henger det et bilde av en fotballspiller på veggen over senga til en mann som er utdannet bibliotekar, men med en stor lidenskap til en sport fjernt fra både Henrik Ibsen og Knut Hamsun.

Merker at året påske var særdeles vellykka,
og klarer av den grunn ikke å la være å fortelle om det jeg har sett og hørt.

Her er da en helt vanlig kveld der bror (12 1/2 år) og søster (22 år) maler påskeegg sammen.

Detalj I: Søster har faktisk ordna seg på dette bildet.

Detalj II: Bror ser ut til å nyte kunsten og samværet.

Sitat av en eldre mann med fast plass på en dementavdeling:

"Det er så vanskelig å ikke få konkrete svar når en har Alzheimer..."

En lørdagsformiddag med vafler og kaffe.
Gode venner som gjerne kommer på besøk.
Prat om loppemarked, frisørbesøk og klatring ute i det fri.

Jeg elsker det

...no livnar det i lundar...

I dag lærte jeg et nytt ord. Kalsiumantagonister. Det er en gruppe legemiddel som er nyttige ved høyt blodtrykk, angina pectoris, hjerteinfarkt og rytmeforstyrrelser i hjertet. Sjeldne bivirkninger er flushing, svimmelhet, kvalme og forstoppelser.

S L Å B A L L

En aktivitet vi aldri blir for gamle til.
Hvert år blir vi delt inn i lag, regler repetert og balltreet funnet fram.

Det beste vårtegnet, uten tvil.

Følgende bildeserie viser aktørene under årets påskeaktivitet

Spreeeeng nu!!!

Æ vente...!

Finn dåkk baill'n el?

Fare for skrubbsår underveis

Å skrive tretusen
ord tar lang tid...

...i hvert fall når du ikke
lenger har noe mer å skrive om

Stakk innom Diakonova i dag.
Høyskolen der jeg lærer om
Florence Nightingale, sengeskift og hygiene.

Det føltes veldig godt,
og jeg må si jeg gleder meg til
å komme tilbake etter noen uker ute
i det virkelige livet.

Se igjen kjente og kjære
henge i Timian mens en nyter fantastisk kaffe
og høre siste nytt om sykepleiefaget

Lenge leve vår kjære lille boble.

Bestemor som lager bursdag til bestefar, selv om han kanskje ikke syns det virker som en god idé, og så blir det en fantastisk kveld med raske menn, fin sang og danske fortellinger dramatisert av henne selv.

Er hun ikke flott?

Sånn vil jeg også bli når jeg er midt i 80-åra.

I natt var det kalving i fjøset. Jeg måtte komme å hjelpe med å dra kalven ut. En nabo ble også ringt. Kalven var dø da vi endelig fikk den ut. Kua sine innvoller kom også ut. Da ble dyrlegen tilkalt. Hun kom en time senere. Det var det ikke noe hjelp i. Det ble nødslakt på kua også. 

Ei tragisk natt i fjøset. 

En lever så tett inn på både liv og død. 

Lærer seg naturens gang.

"Hva gir deg energi, Maren" spurte Kari

Snø, minusgrader, knall sol og ski på beina
sammen med en fantastisk turkamerat
som går med friskt mot og trosser gnagsår på størrelse med Mors kjøttkaker.

Da går hverdagen fra å være grå til å bli rosa, hvit, rød, lilla, grønn eller hvilken som helst farge som forteller at livet er så bra som man bare kan ønske seg.

Jeg avslutter med et sitat av en stor poet.

"Her kommer vinteren,
her kommer den kalde fine tida!!!"