søndag 30. mai 2010

ESC - alias Grand Prix


Jeg sang, jeg ropte, jeg hylte og hvinte, kjente klumpen i halsen og jublet over poeng. Det rykket i rockefoten, lillefingeren og alle andre steder.

Modulering og vindmaskin. Kostymer og øst-europeiske reportere med dårlig engelsk.

Jeg trodde ikke jeg var så glad i Grand Prix, men det er jeg. Kan derfor ikke helt komme ut av den bobla enda.

SÅ derfor danser jeg ESC-dansen dagen derpå og syns det er FANTASTISK kjekt.

torsdag 27. mai 2010

du STORE tid

Johan og Johanne

Dåkk sprer glede
Æ finn ikke ord

Takk for det

onsdag 26. mai 2010

tidsfordriv framover


Det er tid for pensum, sykepleieteoretikere, psykiatriske lidelser, facebook 24/7, gangsperre i fingrene på grunn av overdreven trykking på tastetur (skyldes egentlig chatting på face...), sittesår og fare for dyp venetrombose. Neida, ikke bachelor, bare en halv.

Dessuten så har Bodil lovt meg en is når jeg er ferdig. I tillegg er det den store PALJETTHELGA. Masse lyspunkter altså.

lørdag 22. mai 2010

Hverdagshendelse

Det er fredag og en lang skoledag er over. Maren har sovet dårlig natta før og vet at hun skal på kveldsvakt om litt. Humøret er ikke helt på topp i det hun finner sykkelen sin godt gjemt bak en bil, melllom en røykebenk og diverse andre sykler.

Hun øyner en fin mulighet til å blåse ut litt innestengt aggresjon.

Maren (høylytt og med illustrende håndbevegelser): Koss TOSK e d som har plassert bilen sin der! Må jo skjønn at vi itj kjæm fram med sylkan vårres!!! Æ får så løst te å lag ei laaaaaaang (her med en fin pekende bevegelse langs bilens høyre side) strip på bilen bærre på trass!!!

Underveis i utblåsingen ser Maren at hennes gode venninne Maren Anne bare trekker seg rolig ut av sidefeltet.

Maren setter rompa til værs og begynner å låse opp den tidligere nevnte sykkelen sin. Hun hører bilen bak seg rolig skrur på tenninngen og rygger et par meter bakover. Maren snur seg sakte rundt og ser inn i fjeset på sjåføren som har sittet der hele tiden.

Det ble en fin start på en lang ettermiddag.

torsdag 13. mai 2010

Avhengig jeg?



Da jeg var 12 år åpnet en kompis i klassen en ny verden for meg. Han ga meg en kopi av The sims, og jeg fant en verden der jeg kunne være gud og styre et helt nabolag. Bygge relasjoner, flørte vilt og skape familier og kanskje litt intriger. Det ble innført datatider og restriksjoner, og sommeren kom og gikk mens jeg satt foran en skjerm.

En gang på ungdomsskolen kom The Sims 2. Jeg visste at det spillet skulle jeg ha, og sto fremst i køa på nærmeste utsalgsted. (Gjorde egentlig ikke det. Måtte vente til lørdagen da mamma skulle til Levanger...) I hvert fall, historien gjentok seg og jeg lot meg hekte igjen.

I fjor kom The sims 3. Min fire år yngre søster satt klar og kjøpte spillet så snart det var lagt ut for salg. Hun spilte, men ble ikke altfor gira. I jula hadde hun det med hjem. Storesøster på 23 år tenkte hun skulle mimre litt tilbake til gamle tider og teste den moderne varianten. Hun testet den og ble gira. Hun likte det hun fikk se og plutselig var hun 12 år igjen og fikk på nytt være gud. En gud med nye oppgraderte muligheter.

Denne uka kom det en pakke i posten. Der lå det med et dataspill. Det ble installert på dataen og jeg har på nytt fått datarestriksjoner...