En fredagskveld satt
jeg på trikken. Den ble stående
på Jernbanetorget.
Utenfor vinduet mitt sto en slik gutt
jeg kunne ha giftet meg med.
Han sto der sammen
med kameraten sin,
med hver sine ryggsekker,
klar for tur ute i det fri.
Jeg ble bare sittende å se på han.
Han var så vakker.
Så møttes blikkene våre.
Ganske naturlig egentlig
siden jeg satt der og glante.
Men vi holdt øyekontakten og
det varte og varte.
Kanskje et helt minutt til og med.
Trikken begynte å kjøre.
Jeg smilte til han og han smilte tilbake,
så lenge jeg kunne se han.
Fra det øyeblikket og resten av kvelden
drømte jeg om en
gutt med ryggsekk og et fantastisk smil.
2 kommentarer:
sweet :)
sukk...
Legg inn en kommentar