God 2. søndag i advent!

Juleevangeliet i en herlig prakt.

Hjertetru

Jeg er sykepleier.

Besteforeldresentimentalitet

På besøk hos besteforeldre innbærer så mye. Det ristes brød til frokost i brødristeren, kjøpt en gang på 70-tallet, og som har fått en ny vår da den dukket opp lengst inne i skapet. Radioandakten blir lyttet til og lyden blir skrudd opp. Pianospilling med allsang til. (Selv om sangene ikke alltid er like kjente for alle). Litt mye kaffedrikking av barnebarnet fra Trøndelag, men det går bra. Det er lov. Middagen er klokka 1, med tilhørende middagshvil deretter. Det serveres torsk, fiska på fjorden og kjøpt av naboen. Sviskekompott til dessert er obligatorisk, og da må man gjerne forsyne seg i hvert fall tre ganger. På kvelden er NRK1 og Norskekysten. Stemningen er som alltid god, kanskje spesielt denne søndagen siden det er Sunnfjordperlene som får besøk. Leting etter lesebriller og et nytt par ullsokker, pluss noe som skal være julegaver. Ja, besøk hos besteforeldre innebærer så mye. Og jeg, jeg koser meg.

71 grader Nord

Maren Skei Nydal har i en alder av 24 år fullført en topptur med feller og Telemarksski. For henne en stor mestringsopplevelse på linje med nedfart av K2, Gaustadtoppen eller mer. Hadde det vært 71 grader Nord hadde hun vært den deltakeren resten av laget måtte bære sekken til og som hadde blitt stemt ut i andre runde. Men på tross av gnagsår og slit. Viktigst av alt, hun kom seg opp og så ned. Vurderte i sitt stille å ha fellene på når hun skulle ned igjen, men sa det ikke høyt. Erfarte at hun har folk rundt seg som var særs dyktige til å motivere når hver sving ned medbringte et fall eller flere. Som løftet opp at hun hadde i hvert fall klart en telemarksving i løssnøen. Hurra for det, og det fikk henne til å smile.

Ut på tur aldri sur og hun håper det blir flere slike. For det var stas. Det var det, og illusjonen om å være ei vilmarkens datter er nok justert, sånn etter realitetene.

Motivatørene Sarah og Sissel Marie.
De fikk meg opp og så ned igjen etterpå.

(Og jeg skal aldri melde meg på 71 grader Nord...)

Noen har flaks her i livet - sa hun som George Clooney kysset på hodet

Må bare si det, men denne jenta.
Hennes sko.

De skulle jeg gjerne ha likt å være i.

Tilfeldige fine små kleine parkmøter

Gammel dame stopper ung kvinne med barnevogn.
En lyslugget smil titter fram lagt der nede.

- Nææh, så søt han der var da!

Og så kommer det kjapt i retur.

- Det er faktisk ei jente, hun har bare en litt merkelig frisyre!!!

- Åja, det er ei jente ja, men så søt hun var da...!

Jeg smilte for meg selv og takket hverdagen for små gullkorn.

Illustrasjonsbilde hentet fra:
http://www.flickr.com/photos/49458651@N06/4554000317/

Løp, folkens, løp

I dag har jeg gjort mye jeg ikke har gjort på lenge. Jeg har stått i en speilsal. Der en ikke kan gjemme seg selv om det hjelper å stå bakerst. Jeg har gått, hoppet og strekt meg synkronisert sammen med 30 andre jenter i sin beste alder og en ung herre fra India eller muligens Pakistan. Jeg har hodlt rytmen og gjort stega. Jeg har også ikke holdt rytmen og ikke gjort stega. Gjort stega motsatt vei. Stått og sett på de 30 andre jentene som gjorde stega + pluss den unge herren fra India evnt. Pakistan.

Men så fikk vi løpe rundt i ring. Stoppe opp. Hoppe opp og ned. Snu. Løpe i ring den andre veien. Alle sammen. Og da løp jeg. Og jeg var ikke lengre i den speilsalen der en ikke kan gjemme seg. Jeg var i gymsalen hjemme og løp med hele meg. Sånn som en løper når en er seks år og det står gymsallek på timeplanen.

Etterpå gikk jeg hjem, fornøyd inn til hjerterota. Heia SATS!

Bildet er hentet fra
http://www.flickr.com/photos/mike-leo/3454011956/sizes/m/in/photostream/

Strand, sol, NMS, hiv/Aids, gode venner og mye inntrykk

Bacheloroppgaven ble levert, ryggsekken pakket, og vinter-Norge forlatt til fordel for Thailand.

Det ble tre uker sammen med gode venner, strandliv ved det indiske hav, et innblikk i Thailands framside og bakside, lærerike dager sammen med NMS sine misjonærer og arbeidet de står i, pruting på markeder, SPICY mat og et sterkt møte med en helt annen kultur.

Her kommer noen gylne øyeblikk og gode minner i en tilfeldig rekkefølge:

Idas Sommervise

Av Astrid Lindgren - ukjent nynorskforfatter

Du skal ikkje tru det blir sommar
før vi jagar vinteren bort
og gjer slik at sola for skine,
så det kan bli sommar litt fort.
Eg trollar så blomane blømer,
og graset blir grønt kvar du går.
Ta av deg dei støvlane dine.
Eg sopte bort snøen i går.

Eg gjer himmelen vakker om kvelden,
heilt rosa, med gullskyar på.
Og jordbær det gjev eg til barna,
for det meiner eg dei skal få,
og andre små artige saker
som passer når barna er små.
Så lager eg festlege stader
der barna kan springe så lett,
og da blir dei fulle av sommar
og beina av hopp og av sprett.

Min inspirasjon til

et yrkesliv i skjæringspunktet

mellom sorg og glede

Tirsdagens STØRSTE høydepunkt uten sammenligning

Det var tirsdagskveld og det ringte på døra. Der sto det ei fremmed dame med en blomsterbukett. Sånn som vi alle har sett på film og som regel bare skjer der (i hvert fall for min del). Jeg hadde en rask gjennomgang av alle mulige og umulige kandidater som kunne komme på å sende meg blomster, og det var ikke noen som utpekte seg sånn egentlig.

Så blomstene pakket ut og der lå det et kort. Men følgende hilsen

Maren

Villa bare send en hilsen til dæ
for du er ei fantastisk storesøster!
Super glad i dæ

Glede mæ te treffes i påska igjen

For å si det sånn. Det gjorde dagen min og ga meg en påminnelse på hvor heldig jeg er. Som har sånne søstre i livet mitt.
Tusen takk for en fantastisk hverdagsglede, Helga!

Mimring og matfriminutt

Husker du da vi var små? Da vi gikk på barneskolen og det var matfriminutt. Brødskiva med leverpostei var spist og mini-melkekartongen fra Tine var drukket (i hvert fall nesten) opp. Hvis det var fredag hadde Grethe, verdens beste barneskolelærer gjennom alle årene, lest litt i ei bok, sikkert Mormor og de åtte ungene eller lignende. Så skulle du ut og måtte kle på deg selv. Bobledressen var enkel, men vinterskoene med mange snøringer var litt mer komplisert. Men du ble klar.

20 minutter som skulle brukes til å renne ned og løpe opp akebakken sammen med rompeakebrettet i vill og herlig fryd. Kjøre fremlengs eller baklengs, i tog eller alene. På magen eller ryggen. Noen ganger frivillig, andre ganger var en litt uheldig, men det gikk alltid bra.

Jeg kom til å tenke på det i dag, mens jeg hadde friminutt for meg selv ut av vinduet og det snødde kaldt i fjeset mitt.

Norge i dag, det er mye kunnskap komprimert på kort tid det.

Jeg merker bare kunnskapen siger inn...

Dagens anbefaling

Det er dagen for henvisning videre til

den store kakefesten.

Les det og le. Høyt og tydelig.

Det gjorde jeg.

Hilsen fra biblioteket på Diakonova

Avsluttende eksamen, Bachelor, hovedoppgave... kjært barn, mange navn. Jeg er tidlig på'n og sitter alene på biblioteket og leser amerikanske forskningsartikler og sykepleieteori på dansk. Bibliotekaren Jenny og jeg småprater litt om hverdagen, oppgaveskriving og forskning. Jeg føler jeg har fått meg en ny venn. Desverre skulle hun på et møte og Vilde ser Grey's, så jeg har ikke lenger noen unnskyldning for å ta fatt på Omsorgens betydning i sygepleje igjen.

Lunsjglede!

Jeg setter stor pris på at Bodil deler restene av middagen i to passende posjoner, legger de i hver sin Tupperware-boks, og setter de i kjøleskapet. Der står de klar til neste dag. En herlig lunsjglede.

Jeg dro til Stavanger. Der traff jeg mange fine jeg ikke hadde sett på lenge og jeg nevner i fleng. Det var Astrid og Anne Lise, Marita, og Madeleine, Sigrid og Liv Irene. Anne og Jon Torstein sa ja til hverandre og det var vakkert å bevitne. Jeg feiret bursdagen min og vandret mellom hvite trehus.

Så nå sitter jeg her, en mandagskveld, og
drikker te av min nye Green gate-kopp
og takker alle for ei fantastisk helg!

Gleder små

Det var en søndagskveld og Balvir lagde vaniljeis med fersk frukt i stedet for brødskiver med syltetøy til kvelds. Jeg kalte det fest og ble kjempe ivrig og tok bilde av henne med mobilen min (som selvsagt lå i veska på vaktrommet som jeg løp for å hente). Det syntes hun var greit, selv om hun ble litt brydd først. Men det gjorde ingenting. For det er slike små gleder som løfter en kveld på en avdeling til noe litt uten om det vanlige.

Slike pleiere som ser det håper jeg helsevesenet vårt evner å ta vare på for de skaper livskvalitet de, selv om det bare er snakk om ei skål med litt vaniljeis og frukt.

Gammelt, men godt.

Jeg fant et innlegg.

Det ble aldri publisert da det ble skrevet, men det fortjener å komme ut.

Fordi det var godt skrevet og jeg hadde noe viktig å si.

Så her kommer det, bedre sent enn aldri.

Folk spør meg stadig om hvordan det går. Noen fordi det er en frase, og hverdagssnakk er avhengig av noen fraser. Det er også de som spør og får det svaret som egentlig stemmer. Noen ganger spør jeg selv av høflighet og forventer det svaret alle gir. Andre ganger får en andre svar som man vet er de sanne.

Denne høsten lever jeg på en bølge av bare god stemning. Jeg er positiv og fornøyd med livet mitt. De fleste som snakker om hvor fantastisk de har det, har som regel en grunn. Jeg kan nevne i fleng, ny kjæreste/evnt kjæreste som alltid er like bra, fantastisk jobb, baby i magen, dramatisk nestenulykke og deretter ser hverdagen med nye øyne, høy på en eller annen rus. Ja, mulighetene er mange.

Jeg derimot har det egentlig ganske likt som jeg har hatt det tidligere. Hverdagen er den samme, praksis er helt greit, ingen forandring i sivilstatus, men jeg har det bra, helt ærlig.

En følelse av å være på rett sted, ha et godt nettverk av venner og familie. Så akkurat nå når noen spør meg og jeg svarer jeg har det bra, så stemmer det. Defor vil jeg nyte denne tiden, og håpe at jeg ser tilbake på denne høsten og tenke, Det var ei god tid det.

Jeg slenger med noen bilder fra høsten for det fortjener den.

Takk for gode tider og gode minner, folkens!

Jeg tror det kommende året vil fortsette i samme stil.