Å skrive tretusen
ord tar lang tid...

...i hvert fall når du ikke
lenger har noe mer å skrive om

Stakk innom Diakonova i dag.
Høyskolen der jeg lærer om
Florence Nightingale, sengeskift og hygiene.

Det føltes veldig godt,
og jeg må si jeg gleder meg til
å komme tilbake etter noen uker ute
i det virkelige livet.

Se igjen kjente og kjære
henge i Timian mens en nyter fantastisk kaffe
og høre siste nytt om sykepleiefaget

Lenge leve vår kjære lille boble.

Bestemor som lager bursdag til bestefar, selv om han kanskje ikke syns det virker som en god idé, og så blir det en fantastisk kveld med raske menn, fin sang og danske fortellinger dramatisert av henne selv.

Er hun ikke flott?

Sånn vil jeg også bli når jeg er midt i 80-åra.

I natt var det kalving i fjøset. Jeg måtte komme å hjelpe med å dra kalven ut. En nabo ble også ringt. Kalven var dø da vi endelig fikk den ut. Kua sine innvoller kom også ut. Da ble dyrlegen tilkalt. Hun kom en time senere. Det var det ikke noe hjelp i. Det ble nødslakt på kua også. 

Ei tragisk natt i fjøset. 

En lever så tett inn på både liv og død. 

Lærer seg naturens gang.

"Hva gir deg energi, Maren" spurte Kari

Snø, minusgrader, knall sol og ski på beina
sammen med en fantastisk turkamerat
som går med friskt mot og trosser gnagsår på størrelse med Mors kjøttkaker.

Da går hverdagen fra å være grå til å bli rosa, hvit, rød, lilla, grønn eller hvilken som helst farge som forteller at livet er så bra som man bare kan ønske seg.

Jeg avslutter med et sitat av en stor poet.

"Her kommer vinteren,
her kommer den kalde fine tida!!!"

Eit dikt av ein student på ein institusjon

Livet på ein heim

Det kan være moro og sang

Ei andakt med ein prest

Folk i kvite kleder som haster forbi

Ein student som står der og veit ikkje heilt kva som ventar

Flotte menneske som sitt der

Nokon pratar høgt om tider vi andre har glømt

Nokon kan ikkje prate

Nokon kan le, men ikkje prate

Nokon søv

Men dei er flotte menneske

ALLE SAMAN

M O T I V A S J O N - hvor ble du av?

Jeg går på sykepleien.
Inspirasjonen til å fortsette på dette studiet har variert,
men som regel alltid vært tilstede. Nå er anatomi-eksamen unnagjort og en ny epoke er i gang.

Den første praksisperioden.
7 uker på sykehjem.
Jeg har vært skeptisk, men postivt innstilt.

I dag var det første dag,
og førsteinntrykket har gjort sitt.
Jeg har havnet på et sykehjem etter perfekt oppbygging fra blomstringsperioden etter krigen.
Vi snakker enkeltrom og dobbelt rom, lange ganger med stuer i endene, farger som ikke akkurat muntrer opp den livlige dagen som langtidspasient
og 150 pasienter på 7. avdelinger.

Dette er helsevesenet i
verdens beste land å bo i.

Velkommen skal du være...

og jeg kan ikke vente med å begynne